Artikler

Lunsjforedrag - sykehusprest Odd Bjarne Bruun - 7.11.2007

Onsdag 07. november besøkte Odd Bjarne Bruun Gatekirka. Denne gang var temaet "identitet".

Lunsjforedrag - sykehusprest Odd Bjarne Bruun - 10.10.2007

Onsdag 10. Oktober hadde gatekirka besøk av sykeusprest Odd Bjarne Bruun. Hans foredrag med tittelen "Kan religiøs tro fremme vår psykiske
helse?" kan du lese mer om i denne reportasjen i Harstad Tidende.

Gatekirka - NRK radio - festspillene 2007

Hør intervju med Aase Johanne Aune. Hun ble intervjuet av programposten - "mellom himmel og jord"(NRK) under festspillene.

Her kan du lese om Gatekirka på festspill.

Her kan du høre hele intervjuet med Aase Johanne Aune.

Gatekirka - resyme` - året 2006?

Etter gjenåpning av Gatekirka i 2005, har året 2006 vært et gledelig arbeidsår. Vi har hatt en stab på elleve frivillige som har gått vakter, og har kunnet ha en ganske stor kontinuitet i arbeidet. Vi har hatt åpent på onsdager, formiddag og kveld. Når det gjelder kvelden, har det vært litt vanskelig å skaffe vakter, men det jobbes med saken. Stort sett hele semesteret fram til sommeren var det åpent også på kveldstid, mens høsten har det fortrinnsvis vært åpent på dagtid.

- Onsdag i påskeuka hadde vi påskebetraktning.
- I den årlige uka for Psykisk helse møttes vi til tema: «Han som ser oss».
- I desember møttes vi til adventstund.

Etter disse samlingene har det vært kaffe og litt og bite i, og vi finner det positivt å sitte ned og samtale rundt bordet og dele fellesskap på den måten.

Vi tror fortsatt at det er behov for et slikt sted i byen vår. Det er ikke de store massene som kommer innom, men de som besøker oss, eller er i kontakt med oss på annen måte, viser at de setter pris på tilbudet, og at Gatekirka dekker et behov.

Gatekirka - resyme` - året 2012

Gatekirka har dette året fortsatt med å ha åpent onsdager på dagtid, med unntak av sommerferien. Vi har også forsøkt noen lørdager, på grunn av bemanningen. En utfordring nå er å ha nok mannskap til å ha åpent hver uke. En ny medarbeider har meldt seg dette året. Lunsjforedrag er også videreført, men ikke like regelmessig som tidligere. Stikkord for disse forderagene er engasjement, og vi inviterer personer som har et byggende engasjement for byen vår. I kjøvannet av dette følger gode samtaler og vi knytter kontakter. I påsken deltok Gatekirka for fjerde år på rad ved den tverrkirkelige korsvandringen gjennom byen. Prosesjonen stopper sentrale steder i byen, med tekstlesning og bønn. Ett av stoppestedene er ved Gatekirka. Vandringen hadde stor oppslutning, og avsluttet med gudstjeneste i Harstad kirke, en sterk og levende markering av påskebudskapet. Ellers arrangerer vi påskebetraktning onsdag i den stille uke, og adventssamling før jul. To ganger i året har vi arbeidsmøte, med planlegging og evaluering, ett møte på vinter/våren og ett på høsten. Møtet som avholdes i jan/februar er årsmøte, der regnskap legges fram og godkjennes, og planer for sesongen legges. Dette er gode samlinger hvor vi kan samtale om viktige forhold ved denne tjenesten, og være sammen med hverandre som medarbeidere. Utfordingen nå er rekruttering av nye vakter, da noen av de som er i staben ikke har anledning så ofte som før på grunn av ulike forhold. Dette er en sak vi arbeider med. Ut over det vi opplever av besøk i åpningstiden, får vi også henvendelser om forbønn for mennesker som trenger det. Vi tar disse med i bønn, og på fellessamlinger tar vi også med en bønn for alle som har kontaktet oss gjennom året og årene. Av regnskapet fremgår også at vi får inn pengegaver fra enkeltpersoner, lag og foreninger. Dette til tross for at vi ikke aktivt har gått inn for å samle inn penger. Det er et godt signal på at Gatekirka er verdsatt også utover de «vanlige» kretsene mht kirkelig arbeid. Julen 2012 mottok vi gave på 6000 kroner fra Harstad Tidende, som også presenterte beslutningen om å gi til Gatekirka i en helsides annonse. Nytt av året er at vi via kontakt med Hermod Bakkevoll, har gitt rom for at kristne iranere i distriktet kan møtes i Gatekirka til bibelstudium og musikk-gruppe, på sitt eget språk. Ellers er lokalet også tilgjengelig for andre kristne som måtte ha behov for et møtested, etter forespørsel. Nettsiden som presenterer Gatekirka er også en god informasjonskanal. Noen kontakter oss via den, selv om pågangen til nå ikke har vært veldig stor. Vi drøfter også muligheten for å opprette en Facebookside, men har ikke realisert det 2012. De frivillige vaktene gjør en flott innsats, uten disse hadde ikke arbeidet latt seg gjøre. Vi er takknemlig for møter med mennesker i året som gikk, og vet at Gatekirka med sin spesielle karakter gjør en forskjell i byen. Vi er styrket i troen på at vi representerer Guds rike med tilstedeværelse midt i byen vår, og vi ser stadig tegn på det. Regnskap 2012 er godkjent av årsmøtet, og revideres av ekstern revisor.

Gatekirka - resyme` - året 2011

Gatekirka har dette året fortsatt med å ha åpent onsdager på dagtid, med unntak av sommerferien. Høsten ble preget av noe mindre aktivitet enn vanlig da noen av medarbeiderne hadde utfordringer med sykdom og dødsfall i familien. Vårhalvåret var vi i normal aktivitet igjen Lunsjforedrag er også videreført dette året, men ikke like regelmessig som tidligere. Stikkord for disse forderagene er engasjement, og vi inviterer personer som har et byggende engasjement for byen vår. I kjøvannet av dette følger gode samtaler og vi knytter kontakter. I påsken deltok Gatekirka for tredje år på rad ved den tverrkirkelige korsvandringen gjennom byen. Prosesjonen stoppet sentrale steder i byen, med tekstlesning og bønn. Ett av stoppestedene var ved Gatekirka. Vandringen hadde stor oppslutning, og avsluttet med gudstjeneste i Harstad kirke, en sterk og levende markering av påskebudskapet. Ellers arrangerer vi påskebetraktning onsdag i den stille uke, og adventssamling før jul. To ganger i året har vi arbeidsmøte, med planlegging og evaluering av det vi har gjort og gjør, ett møte på våren og ett på høsten. Dette er gode samlinger hvor vi kan samtale om viktige forhold ved denne tjenesten, og være sammen med hverandre som medarbeidere. Utfordingen denne høsten har vært rekruttering av nye vakter, da noen av de som er i staben ikke har anledning så ofte som før på grunn av ulike forhold. Dette er en sak vi arbeider med og har satt på dagsorden på arbeidsmøtene. Ut over det vi opplever av besøk i åpningstiden, får vi også henvendelser om forbønn for mennesker som trenger det. Vi tar disse med i bønn, og på fellessamlinger tar vi også med en bønn for alle som har kontaktet oss gjennom året og årene. Av regnskapet fremgår også at vi får inn gaver økonomisk fra enkeltpersoner og lag og foreninger. Dette til tross for at vi ikke aktivt har gått inn for å samle inn penger. Det er et godt signal på at Gatekirka er verdsatt også utover de «vanlige» kretsene mht kirkelig arbeid. De frivillige vaktene gjør en flott innsats, uten disse hadde ikke arbeidet latt seg gjøre. Nettsiden som presenterer Gatekirka er også en god informasjonskanal. Noen kontakter oss via den, selv om pågangen til nå ikke har vært veldig stor. Vi er takknemlig for møter med mennesker i året som gikk, og vet at Gatekirka med sin spesielle karakter gjør en forskjell i byen. Tross at vi dette året har hatt noen færre dager åpent, er vi styrket i troen på at vi representerer Guds rike med tilstedeværelse midt i byen vår, og vi ser stadig tegn på det. Regnskap 2011 er revidert og godkjent av ekstern revisor. Regnskapet legges også fram for arbeidsmøtet i Gatekirka.

Gatekirka - resyme` - året 2010

Gatekirka har dette året fortsatt med å ha åpent onsdager på dagtid. Vi har hatt åpent onsdager, med unntak av sommerferien. Året som gikk fylte Gatekirka 20 år. På dagen 17. november ble dette feiret med en enkel markering. Ordfører Helge Eriksen var tilstede med en blomsterhilsen og gode ord. Han poengterte det at Gatekirkas arbeid er med å gjøre en forskjell i byen vår, og ga honnør til de frivillige som gjør denne innsatsen, og ønsket lykke til videre. Forfatter Søvi Ytterstad var også tilstede og delte en helt nyskrevet julefortelling som hilsen til Gatekirka. Vårparten var aktiv med tanke på lunsjforedrag som vi har videreført dette året. Stikkord for disse forderagene er engasjement, og vi inviterer personer som har et byggende engasjement for byen vår. I kjøvannet av dette følger gode samtaler og vi knytter kontakter. Følgende personer har holdt lunsjforedrag i 2010: Bård Borch Mikalsen (redaktør HT), Lennart Larsson (Evangelist, minikonsert), og Carl Ove Fæster (sogneprest). I september hadde vi besøk av diakonene i Den norske kirke, som selv hadde bedt om å få komme til oss for å høre om virksomheten og snakke sammen. Forøvrig finnes referat fra de fleste lunsjforedragene på nettsiden www.gatekirka.no. Gjennom disse arrangementene har vi samlet nye mennesker til samtale, samt at det har gitt oss inspirasjon og vi knytter stadig nye kontakter på denne måten. På høstparten har vi latt lunsjforedragene vike for 20.årsmarkeringen , samt adventsamling før jul. I forbindelse med 20 år hadde magasinet ByHarstad og magasinet Panorama en reportasje om Gatekirka, med tilbakeblikk og informasjon om Gatekirka per idag. To ganger i året har vi arbeidsmøte, med planlegging og evaluering av det vi har gjort og gjør, ett møte på våren og ett på høsten. Dette er gode samlinger hvor vi kan samtale om viktige forhold ved denne tjenesten, og være sammen med hverandre som medarbeidere. Utfordingen denne høsten har vært rekruttering av nye vakter, da noen av de som er i staben ikke har anledning så ofte som før på grunn av ulike forhold. Dette er en sak vi arbeider med og har satt på dagsorden på arbeidsmøtene. Ut over det vi opplever av besøk i åpningstiden, får vi også henvendelser om forbønn for mennesker som trenger det. Vi tar disse med i bønn, og på fellessamlinger tar vi også med en bønn for alle som har kontaktet oss gjennom året og årene. Av regnskapet fremgår også at vi får inn gaver økonomisk fra enkeltpersoner og lag og foreninger. Dette til tross for at vi ikke aktivt har gått inn for å samle inn penger. Det er et godt signal på at Gatekirka er verdsatt også utover de «vanlige» kretsene mht kirkelig arbeid. De frivillige vaktene gjør en flott innsats, uten disse hadde ikke arbeidet latt seg gjøre. Nettsiden som presenterer Gatekirka er også en god informasjonskanal. Noen kontakter oss via den, selv om pågangen til nå ikke har vært veldig stor. Vi har også fått laget en liten folder som presenterer arbeidet på en enkel måte. Denne ligger til utdeling i Gatekirka, og tanken er at den også kan legges ut på offentlige kontorer og steder der folk møtes. Vi er takknemlig for møter med mennesker i året som gikk, og ser at Gatekirka fremdeles fyller en funksjon i byen vår. Regnskap for 2010 er per dato ført, men blir revidert først i begynnelsen av februar. Regnskapet legges fram for arbeidsmøtet i Gatekirka.

Gatekirka - resyme` - året 2009

Gatekirka har i år fortsatt med å ha åpent onsdager på dagtid. Vi har hatt åpent hver onsdag, med unntak av sommerferien. Året som gikk har vært et spennende år, med mange fine samlinger. Cirka en gang per måned arrangerer vi lunsjforedrag. Stikkord for disse foredragene er engasjement, og vi finner fram til personer som har et byggende engasjement for byen vår lokalt og også ut over dette. Forøvrig finnes referat fra disse på nettsiden www.gatekirka.no. Gjennom disse arrangementene har vi samlet nye mennesker til samtale, samt at det har gitt oss inspirasjon og vi knytter stadig nye kontakter på denne måten. To ganger i året har vi arbeidsmøte, med planlegging og evaluering av det vi har gjort og gjør, ett møte på våren og ett på høsten. Dette er gode samlinger hvor vi kan samtale om viktige forhold ved denne tjenesten. Programmet 2009 har vært givende og spennende, og dagene med lunsjforedrag eller andre samlinger har vært godt besøkt. Gjester våren 2009 var: Filosofiprofessor Kari Martinsen og kulturhusdirektør Ola Løkholm. Under Festspillene i juni hadde vi program fire dager, og ble med på det som kalles Byfesten. Mandag hadde Aase Johanne Aune opplesning fra ørkenfedrene, tirsdag leste Sølvi Ytterstad egne dikt, onsdag presenterte Kine Hellebust salmer av Elias Blix, onsdag hadde prest Lars Martin Skipevåg Ord fra Bibelen. Denne uka var en suksess med stort sett fullt hus på samlingene. En flott måte å markere seg under Festspillene på. I påsken hadde vi påskebetraktning onsdag i påskeuka. Høsten 2009 hadde vi besøk av trosopplærings-koordinator Knut E. Johnsen, høyskolelektor Trude Løkholm og musiker Finn Ero Bustadmo. Finn Ero ga oss en adventskonsert sammen med sin venn Thomas, en reise gjennom sitt liv personlig og musikalsk. En sterk kveld der rockemusikeren også ga tilbakemelding om hva Gatekirka har betydd for ham personlig i oppveksten. Vi opplever at stadig nye mennesker finner veien innom Gatekirka, i tillegg til noen faste besøkende. Vi går aldri hjem fra vakt uten å oppleve Guds nærvær og denne tjenesten svært meningsfull. Ut over det vi opplever av besøk i åpningstiden, får vi også henvendelser om forbønn for mennesker som trenger det. Vi tar disse med i bønn, og på fellessamlinger tar vi også med en bønn for alle som har kontaktet oss gjennom året og årene. De frivillige vaktene gjør en flott innsats, uten disse hadde ikke arbeidet latt seg gjøre. Nettsiden som presenterer Gatekirka er også blitt veldig bra. Noen kontakter oss via den, selv om pågangen til nå ikke har vært veldig stor. Vi har også fått laget en liten folder som presenterer arbeidet på en enkel måte. Denne ligger til utdeling i Gatekirka, og tanken er at den også kan legges ut på offentlige kontorer og steder der folk møtes. Vi er takknemlig for møter med mennesker i året som gikk, og ser at Gatekirka absolutt fyller en funksjon i byen vår og er til velsignelse for mennesker som vi ellers ikke møter i vår tradisjonelle virksomhet. Regnskap for 2009 er revidert og godkjent. Regnskapet legges fram for arbeidsmøtet i Gatekirka, og legges også fram til orientering for årsmøtet i Aune baptistmenighet.

Byfesten - Gatekirka - festspilluka 2009

GATEKIRKA - "ord i tiden "
Uke 26 2009 var ei spesiell uke i Gatekirka. I vinter planla vi å lage et program hvor Gatekirka kunne ha åpent under Festspillene i NordNorge. Utpå våren tok vi kontakt med festspilldirektør Birger Carlsen, og spurte om vi kunne bli med på det som kalles Byfesten. Det er arrangementer i byen ut over det offisielle programmet, og foregår for det meste på utearenaer. Vi var velkommen til det, og laget da et program for mandag til og med torsdag. Vårt program ble annonser i folderen som ble distribuert til og under Festspillene.
    Uke 26 2009 var ei spesiell uke i Gatekirka. I vinter planla vi å lage et program hvor Gatekirka kunne ha åpent under Festspillene i NordNorge. Utpå våren tok vi kontakt med festspilldirektør Birger Carlsen, og spurte om vi kunne bli med på det som kalles Byfesten. Det er arrangementer i byen ut over det offisielle programmet, og foregår for det meste på utearenaer. Vi var velkommen til det, og laget da et program for mandag til og med torsdag. Vårt program ble annonser i folderen som ble distribuert til og under Festspillene.Hver dag kl 1300 hadde vi åpent under headingen «Ord i tiden- som i et speil..» Speiling var et tema for Festspillene i år.

Mandag hadde Aase Johanne Aune programmet «Ørkenfedrenes visdom» med en introduksjon av ørkenfedrene,  samt utdrag av skriftmaterialet som finnes fra det de sa og gjorde.
Tirsdag leste Sølvi Ytterstad dikt fra sitt forfatterskap. En opplevelse for dem som deltok. Hennes opptreden var den første på flere år, forøvrig referert  i Harstad Tidende. Hennes dikt er livsnære og skaper gjenkjennelse, kanskje spesielt for dem som er vokst opp her nord, men langt ut over det fanger hun opp det allmene ved å være menneske i naturen og i relasjoner til andre mennesker.
Onsdag tok Kine Hellebust oss med på en fasinerende reise i salmedikteren Elias Blix liv og forfatterskap. Kine Hellebust har dette stoffet under huden da hun har arbeidet med stoffet til et jubileum i 2002. Hun har også¨gitt ut en CD med utvalgte salmer som hun har satt melodier til.
Torsdag delte prest og diakon Lars Marin  Skipevåg  Ord fra Bibelen, i et utvalg som tok oss med over et bredt spekter i tid og livssituasjoner. En stund til å nyte Bibelord til oppbyggelse, mot og trøst for livsvandringen.
Med unntak av mandag var samlingene godt besøkt, ene dagen overfylt. Det viktigste vi sitter igjen med, er vel alle tilbakemeldinger om at Gatekirka «er et godt rom» å være i. Korset laget av kunstneren Inger Kaurin appellerer og taler til folk i seg selv. Hele uka ble en gledens uke, med rom for refleksjon, ettertanke og gode samtaler i etterkant av selve programmet, som hadde en ramme på ca en halv time.

Påskebetraktninger i Gatekirka - 08.04.2009 - kl 1900

 
 Dagen før skjærtorsdag var vi samlet i Gatekirka til en liten stund med sang og bibeltekster. Det ble en fin stund med ettertanke og fellesskap.

Tilslutt hadde vi forbønn for ulike behov som var meldt inn til Gatekirka.

Lunsjforedrag - Ola Løkholm - 18.03.2009 kl 1200

Kulturbyen Harstad- idag og i framtida, fortrinn og utfordringer.

Idag
Harstad er en kulturby. Harstad har mange arenaer og anlegg for kulturaktiviteter. Da Harstad skulle få kulturhus mente mange at en storsal med 1000 sitteplasser var for stort. Harstad har profesjonelle musikere som f.eks Divisjonsmusikken som er 100 år i 2011, med 40 profesjonelle musikere. Dessuten Actimus og Fotefar. Vi har Art’gymsal som huser et kunstnermiljø. Festspillene i Nord-norge ble stiftet 1964 og første festspill i 1965.

Organisering av kultur: Tre nivå;  staten, fylket og kommunen. Kulturen kan være finansiert eller delfinansiert, dvs at stat og fylke bidrar med noe, mens kommunen må bidra med noe selv.

Publikum er en viktig årsak til at Harstad er en kulturby. 43 tusen solgte billetter per år er en indikasjon på det, og er i forhold til innbyggertall bedre enn Bodø og Tromsø.

Svake sider:
Noen av dem som er fullfinansiert har dårlige besøkstall, f.eks symfoniorkester, Divisjonsmusikken, musikk i Troms. Disse trenger ikke i like stor grad å tenke solgte billetter, og behøver «skjerping» mht å nå ut.

Enkelte miljøer mangler profesjonelle driftsorganisasjoner. For eksempel Harstad Kunstforening og Galleri Harstad. Blir da «trøbbel» på grunn av svak økonomi i kommunen, jfr avisoppslag i senere tid.

Framover
Viktig å utvikle nye arenaer for kultur, som utescener, scene for rytmisk musikk (rock). Satse på profesjonell kunstformidling (billedkunst) for eksempel opprette en stilling som kan se og koordinere ulike kunstnere. Finnes spennende kunstnerfamilier fra byen, ta vare på disse.

Samordne kontakten med publikum.

Mer bruk av det vi har, for eksempel lunsjkonserter som er produsert kan gjenbrukes på andre arenaer som sykehjem, skoler, bedrifter o.l.

Artic Creative Cluster: En slags service overfor selvstendige kulturabeidere, som trenger hjelp med regnskap o.l.

Utvikling : For eksempel kinoen som er utdatert. Kino digitaliseres i fremtiden. Dvs kanskje må kinoen endres eller flyttes helt.

Samkjøring av arrangementer: En utfordring å få sett ting i sammenheng, slik at ikke for mye av arrangementer kolliderer, kanskje et eget forum for dette må til.

Teknisk stab kulturhuset: Per idag lokalisert i huset. Man kan tenke seg at disse også kan brukes andre steder med sin kompetanse.

Utdanningstilbud: Høyskolen i Harstad har per idag produsentstudiet. Harstad burde hatt flere tilbud på utdanningssiden. Har lett for å bli at tilbudene etableres i større byer som allerede har en viss kompetanse og tilbud.
----------
Samlingen avsluttet med samtale og spørsmål fra de frammøtte.

Lunsjforedrag - Kari Martinsen - 05.02.2009 kl 1200

Samtale krever tid. Klokka er ikke tid, klokka er kun et måleinstrument, tiden kommer hele tiden. Tilstedeværelse kan skje selv innenfor korte tidsrammer.  Vi trenger å være «langsom i de korte møter». Å samtale handler om å slå en bro over til en annen. Martinsen henviste til et dikt av Rolf Jacobsen fra diktsamlingen «Nattåpent».

Filosofen Hans Skjærvheim sier noe om samtalen, som «treleddet», de to som samtaler, og det de samtaler om. Det handler om å bli klokere om noe sammen. Ingen «vinner» en samtale, da er det bare en argumentasjon som foregår. Det er krevende å være deltager i en samtale. Jeg må være åpen for noe utenfor meg selv. Jeg må ikke bare høre, jeg må høre etter, lytte til den andre.

Skjærvheim og Arne Næss diskuterte på universitetet, og var uenige om endel ting. Skjærvheim mente at filosofien hører til i det levende livet.

Samtalen skal ikke «brukes» til noe. I samtalen blir man venn med en annens tanker, og dette er en stor gave å få.

Filosofen og teologen Knut Løgstrup sier et samtalen ikke er en tosidig monolog. Samtale er å lytte og gå sammen med en annen person, noe også Kierkegaard sier. Samtale krever oppmerksomhet. Vi våger å komme fram med noe. Blir vi ikke møtt og forstått oppleves det sårende og krenkende. Samtidig må vi i en samtale tåle å ha urett, tåle å bli korrigert.

Undring kan sette igang en samtale. Løgstrup sier at undringen vokser og modnes fram. Det er forskjell på forbauselse og undring. Forbauselse er noe plutselig og går raskt forbi, mens undringer har varighet i seg

Travelhet kan hindre samtale og undring. Travelhet er «å stå stille» til tross for aktivitet. Travelhet er å være fastlåst, gått i stå, man er ikke tilstede. Travelhet som stillstand lukker av for eksistensen. Jeg er ikke rettet mot det som kommer til meg. Det er en travelhet i vår kropp som fører til stillstand. Travelheten setter dermed samtalen ut av spill.

Tiden kan verne om samtalen, å gi rom og tid for samtalen kan verne om innholdet i samtalen. Forkynneren taler om alt som «har sin tid» og det er klokt sagt. Tiden vi er i sammen om noe, verner samtalen.

Feilberg snakket om «mellom-øyeblikket» som verdifullt. Det kan være den pausen du har midt i en oppgave du gjør, for eksempel leser. Så ser du ut av vinduet og gjør egentlig ikke noe annet, øynene hviler bare på noe utenfor vinduet. Noe nytt kan komme til deg i dette mellom-øyeblikket, og du fortsetter din lesning og ser noe nytt.
----------------------------------------------------------

Ut fra disse momentene samtalte vi om egne opplevelser og erfaringer.

Gatekirka - resyme` - året 2008

Gatekirka har dette året fortsatt med å ha åpent  onsdager på dagtid. Vi har hatt åpent hver onsdag, med unntak av sommerferien. Året som gikk har vært et spennende år, med mange fine samlinger.

Cirka en gang per måned har vi arrangert lunsjforedrag, noe som har vært vellykket. Stikkord for disse forderagene har vært engasjement, og vi har funnet fram til personer som har et byggende engasjement for byen vår.  Følgende personer har holdt lunsjforedrag i 2008: Hans Petter Schjelderup, Kine Hellebust, Anne Karin Arvola,  Jahn Steinkjær,  Rolf Thorsen,  Ommund Rolfsen, og Frode Bygdnes.

Forøvrig finnes referat fra disse på nettsiden www.gatekirka.no. Gjennom disse arrangementene har vi samlet nye mennesker til samtale, samt at det har gitt oss inspirasjon og vi knytter stadig nye kontakter på denne måten.

To ganger i året har vi arbeidsmøte, med planlegging og evaluering av det vi har gjort og gjør, ett møte på våren og ett på høsten. Dette er gode samlinger hvor vi kan samtale om viktige forhold  ved denne tjenesten.

Vi har også hatt markeringer på kveldstid, som påskebetraktning, Verdensuka for pyskisk helse og adventsamling. I mars hadde vi også en kveldssamling med besøk av Bernt Christensen som er landsomfattende kontakt for lignende prosjekter fra ulike kirkesamfunn.

En spesiell opplevelse var at vi hadde åpent under Baptistenes landsmøte i Harstad i juli, lørdagen. Mange av landets baptister viste interesse, og vi fylte lokalet fire ganger for å få plass til alle. Spesielt var det å ha Kongo misjonæren Liv Godin på besøk, som ønsket oss Guds velsignelse i arbeidet. Da hadde vi en kort orientering om arbeidet, og spanderte kaffe og litt å bite i til alle besøkende.

Før jul 2008 fikk vi en gledelig melding om at Harstad Tidendes julegave i år går til Gatekirka. Beløpet var på 13.505 kroner. Dette er gledelig og et tegn på at vi blir verdsatt og lagt merke til.

Ut over det vi opplever av besøk i åpningstiden, får vi også henvendelser om forbønn for mennesker som trenger det. Vi tar disse med i bønn, og på fellessamlinger tar vi også med en bønn for alle som har kontaktet oss gjennom året og årene.

De frivillige vaktene gjør en flott innsats, uten disse hadde ikke arbeidet latt seg gjøre.

Nettsiden som presenterer Gatekirka er også blitt veldig bra. Noen kontakter oss via den, selv om pågangen til nå ikke har vært veldig stor. Vi har også fått laget en liten folder som presenterer arbeidet på en enkel måte. Denne ligger til utdeling i Gatekirka, og tanken er at den også kan legges ut på offentlige kontorer og steder der folk møtes.

Vi er takknemlig for møter med mennesker i året som gikk, og ser at Gatekirka absolutt fyller en funksjon i byen vår.

Regnskap for 2008 er revidert og godkjent. Regnskapet legges fram for arbeidsmøtet i Gatekirka.

Adventssamling i Gatekirka 10.12.2008 kl 1900

 I Gatekirka er det alltid godt å møtes en dag i året for å være "stille" for den store høytiden som nærmer seg. Rolf Idland hadde en kort andakt og vi sang de kjente og kjære julesangene. Det var også tid til kaffe og den gode samtalen.

Lunsjforedrag - Frode Bygdnes - 19.11.2008 kl 1200

Jeg er vel spurt fordi jeg i all min tid har opponert mot makta.
Tidvis uredd, men noen ganger også krangelaktig opponert mot foreldre, mot skolen, mot forsvaret, mot staten.
Som revolusjonær, er jeg i opposisjon til makta for jeg vil et annet samfunn. Jeg vil et samfunn som har et annet menneskesyn
enn hva vi har i dag. Jeg vil ha ett sosialistisk samfunn i stedet for det kapitalistiske vi har nå.

Jeg har mange erfaringer  som f. eks: NAV, Fylkeskommunen, skolen, med autoriteter.  Jeg velger likevel å gå langt tilbake i tid, for det har med
menneskerettighetene å gjøre. For å sikre mennesker mot maktmissbruk, kom verdenserklæringa om menneskerettighetene, - 30 artikler som tar opp ulike punkt. Etisk prinsipp – rettigheter uansett rase, kjønn, religion eller mening. Også grunnloven skulle verge enkeltindividet: som rett til arbeid, retten til å ha et arbeid, og en lønn å kunne forsørge seg selv og sine.

Likevel var det i Harstad en ble klar over at vi i dette landet også hadde yrkesforbud. F. eks: Jeg var ramma av yrkesforbud.
- Ledig AF til slipen som sjauer – gode karakterer
- ESN –maskinverkstedet - jobb sommeren 1976
- Lovet fast jobb oppsagt 18.08.1976

Avisene var fulle med annonser etter fagarbeidere
Det var oppslag ”Svak rekruttering skaper forgubbing” (HT 13.okt 1977)
Verkstedindustrien hentet arbeidskraft fra Finland
Jeg sendte inn søknad på aktuelle annonser. På et år søkte jeg et utall jobber. Fikk jobb på NMV. (Høsten 1976 til 1978)
Søkte 5  ganger til ESN og 4 ganger til KMV i løpet av høsten 1976 til høsten 1977. Alle avslag og når jeg slutta å få svar var det bare å gå til åpen kamp.

Des 1977 dannet vi Aksjon mot Svartelisting og Yrkesforbud.
Hugo Nielsen uttalte: Jeg forbeholder meg retten til ikke å ansette revolusjonære - 29.12.1977. Det ble da en åpen kamp. Svartelisting og yrkesforbud var erkjent. Det ble rikssak med LO-advokat KN Dahl.
AEV, SH og jeg fikk jobb samtidig i samme uka i august 1978.
Det ble altså seier.  Organisering er motmakt.

Men hva er makt? Makta rår sa kjerringa da hun heiv ut katta, eller Jens Stoltenberg når han overkjører SV og SP angående tjenestedirektivet EU.

Men å bruke makt for å holde på makt, har sin svakhet. Det dreier seg bare om å finne den svakheten.

Den største svakheten ved makt, er at makt korrumperer. De som har makt har og en tendens til å gi seg selv rett. Da går makt foran rett. Det er akilleshælen for makta. Det er den svakheten en kan utnytte når en mobiliserer folk, for folk lar seg mobilisere på rettferdighet.

Jeg aner i ”Fader vår”-et  at en er klar over begrensningen med makt fordi det  avsluttes med makten og æren. For om makt korrumperer, så er det først og fremst æren som forsvinner.

At makthaverne søker mer makt, samler makt på få hender, er et samfunnsproblem. De franske filosofene ville løse det problemet med at makt skulle møtes motmakt. Maktfordelingsprinsippet.
De tredelte makta i UTØVENDE – DØMMENDE – LOVGIVENDE,
Dvs: Politi, domstol og politikere. Denne maktfordelinga skal gi en maktballanse slik som vårt demokrati. Maktfordelingen sin hensikt er å sette sperrer mot maktmissbruk og derfor har vi og fått delingen mellom regjering og Storting. Noen snakker og om den 4 statsmakt, det er altså pressen. Men pressen er maktesløs om den ikke beveger publikum

Utviklinga er ikke positiv. I samfunnsdebatten ser vi at vi er i ferd med å demontere demokratiet. Mer og mer avgjøres saker i de lukkede rom, tatt bort fra folkevalgt styring. Se bare på drift av kraftverkene, skolene og sykehusene. Her er det budsjetter og pengene som styrer. Avstanden oppover øker. Høringsrunder og personfokusering er bare spill for publikum. Dette er bare kvasidemokrati. Den parlamentariske modellen i fylkestinget er et annet eksempel. Her har fylkesrådet tatt all makt i motsetning til formannskapsmodellen hvor en hadde forhåndstall og mer verksted mellom meningene.

Forskjellen mellom fattige og rike bare stiger,  også her i landet.
Kløfta mellom fattige og rike øker. Urettferdigheten øker, fattigdommen øker. Den finanskrisa som kommer av spekulasjon, rammer nå vanlige folk. Det er vanlige folk som må betale børsens gambling.
Det er kommunens innbyggere i Narvik og Mo som nå må betale Terra-skandalen.

I oppgangstid har kapitaleierne rom til å berike seg sjøl, mens  i nedgangstider overlater dem krisa til de fattigste. Rikdommene akkumulerer oppover.

Hva skjer nå? Det bor nå  6 mrd mennesker på jorden?
Enda kan en bruke Nordahl Grieg sine ord: "Rik er denne jord, finnes her nød så finnes det svik". En årlig vekst på 0,5 mrd. mennesker
Akilleshælen er da ikke bensin og diesel, selv om det er olje som har forårsaka flest kriger. Det vil være mat og ferskvann.
Et senario: isen i Arktis og på Grønnland smelter. Verre er det at isen i Himalaya smelter. Allerede er det elver i Kina som ikke når havet pga vannbehovet. Bruk av mat til drivstoff, bruk av mat til emballasje m.m. øker prisen på mat. En matvarekrise – katastrofe for de fattigste, en dyrtidssak for oss


 
2006 var det like mange mennesker som bodde i by som på landet.
I dag bor det flere folk i byene enn på landet. Tankevekkende?
Det er færre til å produsere mat til flere folk. Nød og fattigdom blir mer synbart. Det får folk til å gå sammen. Protester og opprør vil vokse.
Dette problemet kan få en hver til å bli matt, nærmere avmakt kan en knapt komme?

Men hva kan gjøres? Makta vil være desperat og bruke makta. Diktatur og undertrykking vil øke, med mindre folkemakta også styrker seg som motmakt.

Kunnskap gir makt, det gir og motmakt. Språk er makt, W.Guthrie:
"Noen robber deg med seksløperen, andre gjør det med penna"
Det ble også  sagt i en festtale til Gutenberg – trykkekunstens far:
”Ringe er makten i det bly som ble til kuler sammenlignet med det bly som ble til skrift”

Makt kan møtes med list, med motmakt, med mobilisering, bredde og engasjement. Håpløst? Ja like håpløst som at vann former stein.

Liker ungenes spill: Stein – saks – papir - stein
Alt har sin svakhet like sikkert som alt har sin styrke.
Folks styrke er organisering og samhold, folks svakhet er splitt og hersk.

For å sloss mot makta, må en regne med angrep. Ikke sitt i glasshus om du skal kaste stein.Ikke lev på lån, ta høyde for arbeidsledighet
En kan si at jeg har planlagt livet mitt ut fra en asymetrisk kamp mot kapitalen.

I åpent lende, er det gjerne sjakkreglene som gjelder, angrep er beste forsvar. Men den vanlige mann er den svake part. Jeg må tåle personangrep (ripe i lakken – er heller status for meg)

Men det viktigste er svøm som fisken i vannet.Union- fagbevegelse. Alle for en – en for alle. Samhold med kamerater, arbeidskamerater.
Dårlig miljø på arbeid er destruktiv og må løses
Vær raus eller finn nytt arbeid- unngå malende ødeleggende

Partiet og fabrikken – dikt BB. Min styrke henter jeg fra arbeidskamerater,
Hører og ser dem, gir dem tilbakemeldinger, bruker deres synspunkter
Respekterer dem – og får respekt tilbake.
De siste månedene på MMV – motsatt – hvem var neste som måtte gå?
Smisker noen oppover, brudd på kollektivets uskrevne lover.

Mitt menneskesyn:  Alle er vi verdt noe. Alle er vi forskjelllig. Det er den forskjellen som gjør at hver og en av oss er en unik ressurs for fellesskapet.

Boka om Svenn Foyn – måtelig på folkeskolen. Revolusjonerte hvalfangsten. Hvem kunne vite det da han gikk på skolen?

Idrettslag tenker mye slik. 6-åringene på et fotball-lag. Det kan være en Solskjær, men hvem kan ingen vite. Hvem som vil blomstre er umulig å forutsi. En må trene alle som vil og så får en se hvem som utvikler seg.
Men også en ener som Solskjær må ha et lag, en kontekst som stemmer.
En må gjøre hverandre god.

Den viktigste ressursen til et land, er menneskelig skaperkraft.
Jo mer forskjellig vi er, jo mer utfyller vi hver andre.
Derfor mener jeg og at innvandring beriker oss. Fordommer fordummer

Motsetninger driver verden fremover. Da må ikke motsetningene knebles.

Yrkesforbud og svartelisting er mer enn en demokrati-sak
Folk knebles, og folk blir fratatt trua på seg selv. Det hindrer fremgang.

Jeg hater en sang som får deg til å føle at du ikke er noe, at du enten er for tykk, eller for tynn. For høg eller for lav, for ditt eller datt.
Guthrie sa videre: Jeg vil synge sanger som sier at du er noe, at du betyr noe, at du er viktig.

Jeg hater og sanger som får deg til å føle at du er for dum, for ingen er dum, vi er bare klok på forskjellig måte.

Å ha tru på seg selv, er det viktigste. Og alle har grunn til det for alle er unik og alle er likeverdige.

Hvordan får en styrka selvtilliten? At en blir anerkjent og sett av omgivelsene. Smil til verden og den smiler til deg
Bry deg om andre, hør på andre Da beriker vi oss sjøl. Lag ting, forme ting. Produksjonsarbeidere som jernarbeidere, er stolte arbeidere. Det gir styrke. Fag –fagarbeid gir bevissthet om verdighet og stolthet.
For meg har tilhørighet, stolthet i yrke og kameratskap på jobb betydd enorm. Faktisk mer enn samhold i parti.

Vi mennesker har en fantastisk styrke når vi kan stå sammen,
gjøre hverandre god og se hverandre.
Her ligger vår motmakt mot makta.,

Her ligger og vår garanti for demokratiet, at vi våger å bruke ytringsfriheten.

Lunsjforedrag - Ommund Rolfsen - 22.10.2008 kl 1200

Tilhørighet kan være juridisk tilhørighet eller tilhørighet til ritualer
(Dåp, konfirmasjon,bryllup, begravelse ol)

- Fortsatt dominans av kirkelige ritualer
- Tendens i befolkningen: Jo eldre, mer kirkelig, jo yngre mindre kirkelig.
- Menigheter definert som sogn eller geografiske menigheter.

Den norske kirke og frikirkene omtrent i samme antall tallmessig. Ca 1100 frikirker i landet. 1996-2005 : 250 nye menigheter. (Av disse ca 50 etniske/ innvandrermenigheter)

Tilhørighet
- I mengde: De fleste er innom kirken. 20, 30, 40 millioner cirka tall per år.
- I bredde: Myten om de tomme kirker lever, men stemmer ikke helt.

Rytmen i året bestemmer. 40% av befolkningen er på gudstjeneste i løpet av et år. Til sammenligning er 68% på kino i løpet av et år. ( De kirkelige tall gjelder da kun Den norske kirke, og frikirkene kommer i tillegg)
- De få som deltar ofte: I Humanetisk forbund og Islam er det ca 5% som går ofte. Lignende tall for kirken, 9% går minst 10 ganger per år. 5% deltar som oftest. En svak nedgang 1985-1997, men det har stabilisert seg de siste årene.

Hvem er kirkefolket?
Media snakker nesten utelukkende om Den norske kirke som kirken. Men statistikken sier at DNK har cirka 120 tusen, mens Frikirkene har cirka 80 tusen.

Hvordan kan tro defineres?
1. De personlig kristne
2. De troende
3. De usikre 
4. De ikke-troende.

De personlig kristne og de troende utgjør ca 50% og de usikre og de ikke-troende 50%. Gruppen av troende og usikre blir mindre, mens det er en økende andel personlig kristne og økende andel ikke- troende. Det vil si vi ser en polarisering.

Gudstro 1985-2003
Jo sterkere tro/klarere tro, jo oftere deltagelse. (Her handler det neppe om å måle «styrke» på tro, men en tydelig uttalt tro). Det er også en stor gruppe som regner seg som personlig kristne, men som ikke går regelmessig i kirken. Det er også et større antall tenåringer idag som sier at de er personlig kristne, enn tidligere. Likevel er tyngdepunktet av de personlig kristne/kirkefolket ikke å finne blant de unge.

Fire måter å se befolkningen på
1. Moderne materialister: å eie,  å nyte det man eier, kjøper aksjer.
2. Tradisjonelle materialister: å eie, å trygge, setter i banken.
3. Moderne idealister: få til ting, lykkes og mestre, realisere seg selv.
4. Tradisjonelle idealister: Opptatt av å yte, gi, ofre.

Kristenfolket tilhører oftest den 4. kategorien. Menigheten har liten kontakt med den moderne materialismen, unntaket er Oslo.

Trondenes kirke
Et symbol for å ta vare på den nasjonale arven. En kirke av folket.

Grønland Oslo
Multireligiøst. Må være en kirke for folket hvis de skal ha noen sjanse.

Harstad
Vi må se at vi lever i et annet samfunn enn for lengre tid tilbake. Så må vi også forstå det samfunnet vi lever i, for å være en kirke for folket.

Verdensdag for psykisk helse 08.10.2008 kl 1900

Tema for dette for denne markeringen er:  "Livet går opp og ned for alle".
Les mer om verdensdagen for psykisk helse her.

Program for kvelden

- Dikt                      "og seg jeg er med dere alle dager" Tove Houck
- Salme                    Sorgen og gleden de vandre tilhope

- Livsfaser               Salme 139, 7-12 (Bibelen)
- Salme                    Herre Gud ditt dyre navn og ære

- Sorg/motgang        Job 36, 15-16 (Bibelen)
- Glede                     Salme 30, 11-13 (Bibelen)
           
- Lesestykke  av E. Rimehaug

- Salme                       : Kjærlighet fra Gud

Etter at programmet var ferdig var det god prat rundt kaffebordet og ulike tema ble berørt.

Lunsjforedrag - Rolf Thorsen - 24.09.2008 kl 1200

Han tok utgangspunkt i et utsagn fra sykepleier- utdanninga i hans tid, der det ble sagt at «Vi skal skape trygghet».

Kan vi skape trygghet, når hva som er «trygt» oppleves så forskjellig?
Eksempel: En kan oppleve det som trygt å væe inne i en fjellhule på oppdagelsesferd, mens en annen får klaustrofobi.

Trygghet er ikke det samme for alle. Det kan veksle med oppvekst, personlighet, miljø og kultur. Hva som er trygt kan også endre seg etter hvor vi er i livet.
Eksempel: En mann som har likt å ta trappen i fire sprang, kan oppleve det utrygt å gå i trappen når han blir gammel og ikke mestrer det.

En faktisk/ sann trygghet er grunnleggende, at noe er til å stole på.

Falsk trygghet: Man kan bygge på noe som er falsk trygghet, for eksempel at man tror at man har kontroll over noe, men egentlig ikke har det. Man kan søke trygghet i miljøer der man mener eller tror at man har rett i alt, og ikke vil utsette seg for innvendinger. Det føles trygt, men kan være en falsk trygghet.

Politisk : Trygghet er et verdi-ord som brukes av de fleste partier, men har ulik mening. For eksempel kan et parti mene at det er trygt å slippe nye mennesker inn i landet, mens andre partier mener at det er trygt å ikke slippe inn nye.

Trygghet er et verdi-ord som også kan brukes «ukritisk», uten å helt definere hva vi mener. Hva er det for eksempel å trygge velferden? Er det å sikre økonomien, eller å sørge for at ikke økonomien tvinger oss inn i strukturer som er menneske-fientlige?

Trygghet er også et personlig prosjekt, som  handler om valg. Vi kan, innenfor visse rammer; velge å tenke at livet egentlig er godt, tross negative opplevelser og farer. Det handler om fokus og å se de små ting i hverdagen som gir oss trygghet.

Alle har en lengsel etter noe større som er trygt,- Gud. Vi kan ta bort religion eller si at «Gud er død»  men vi blir som mennesker ikke kvitt lengselen etter at det skal være noe større i tilværelsen som skaper trygghet.

Vi kan hjelpe hverandre til å minnes gode ting, for eksempel i alderdommen, som skaper trygghet og gjenkjennelse. Dette betinger at vi gir oss tid, til å oppdage hva som er trygt for andre, og møte den personen.

Helsevesenet som skulle formidle trygghet, er iferd med å miste «grepet» på grunn av travelhet og økonomiske vurderinger. Nå ser vi en trend at næringslivet, for eksempel hoteller, selger konsepter med ro, trygghet og tid, eksempelvis spa-senter på hotell også i Harstad.

Lunsjforedrag - Jahn Steinkjær - 27.08.2008 kl 1200

Tidligere nordsjødykker Jahn Steinkjær hadde lunsjforedrag  og her er noe av det som kom fram under foredraget:

Resyme
Vant til friluftsliv og søken etter mening i livet. Broren tok han med i skog og mark og på sjøen. Begynte i marinen som 18 åring og ble uteksaminert  ved Håkonsvern. Begynte i Nordsjøen som nittenåring i 1985. Jahn er pr.  idag psykiatrisk sykepleier, etter at han måtte slutte som dykker. Nå jobber han i en 20% stilling. Han er engasjert for de såkalt svake i samfunnet, dem som lett blir glemt av «systemet».

Engasjement
Har hatt engasjement for jobben hele sitt yrkesaktive liv. Han mener at engasjement, moral og etikk henger sammen. Livet som dykker var fasinerende og spesielt. Viktig for den norske stat. Etterhvert blir han betenkt når han ser at blant de sterke menn, er det også redde og skadede.

Han fortalte om den mørke siden ved yrket. I 21 dager i «isolasjon» pga trykkforandringer, helium istedenfor luft, overvåkning av kamera i alle situasjoner. Farefulle oppdrag. Lover fantes, men det ble gitt dispensasjoner for at jobben skulle gå raskere.

Han gav eksempel på enkelthendelser som er lagt fram i den rettsaken som nå har pågått.

Han beskrev også mange av de psykiske og fysiske skadevirkningene etter dykkingen, og om fravær av medisinsk oppfølging. Flere av hans kompiser har tatt sitt eget liv. Mange er uføre og overlatt til seg selv av «systemet»

Han fortalte også om rettsaken, hvilke artikler i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol den norkse stat er tiltalt for å ha brutt. Jahn trakk frem Tom Engh og Rolf  Guttorm Engebretsen som har vært pådrivere i saken og har stått på for å samle og hjelpe dykkere. Saken omfatter i stikkordsform følgende artikler :
Retten til liv, torturparagrafen, muligheten til rettferdig rettergang, informasjon om faremomenter, mangel på etterforskning, diskriminering.

Etter foredraget var det en aktiv samtale med mange spørsmål og refeksjoner fra de frammøtte, og Jahn delte mange av sine erfaringer fra tiden som dykker.

Ellers kan vi henvise til noe  bakgrunnstoff her.

Sommeråpent - Baptistenes Sommerfest - 12.07 kl 1200

Det Norske Baptistsamfunn hadde sin sommerfest i perioden 9.-13. Juli.
I den forbindelse hadde Gatekirka åpent på lørdag 12. Juli og vi fikk stort besøk fra sommerfestdeltakerne. Dette ble annonsert på sommerfesten og Gatekirka opplevde at mange besøkende fra sommerfesten besøkte Gatekirka. Folk kom til hele tiden. Rommet var dermed fylt flere ganger av interesserte. Aase-Johanne Aune fortalte om Gatekirka: tilblivelse, profil, og dagens virksomhet.

Lunsjforedrag - Anne Karin Arvola - 18.06.2008 - kl 1200

Tema Personlig vekst
Personlig vekst, hva er det? Utvikling eller innvikling? Vi søker det gode liv, streben etter behag, unngåelse av smerte, et skapende liv.

Selvrealisering
Eudaimonia kommer fra gresk eu=godt daimon=indre potensiale/sanne selv. Vi er født med et ønske om å forstå seg selv og realisere sine indre potensialer eller sanne selv. Et iboende ønske om vekst og utvikling.

Hva må være på plass først?
Maslows behovspyramide sier noe om det. Behov for underskuddsdekning og behov for personlig vekst. Et hierarki.

1. Fysiologiske behov. Minimumslønn. Tid til å spise/hvile
2. Sikkehetsbehov. Trygge sikre omgivelser. Visshet om å beholde jobben,  ikke bli utsatt for trusler.
3. Sosiale behov. Sosiale omgivelser som formidler støtte og aksept.
4. Aktelse. Selvrespekt og få anerkjennelse fra andre. Prestere, nyte suksess og nyte andres aktelse. Viktigere enn seksualitet og aggresjon.
5. Selvaktualisering. Realisere sine potensialer.

Å være  i bevegelse
Å realisere seg selv er å kreere- det å være i bevegelse og å bringe fram noe nytt. Av og til byr livet på utfordringer som gjør at vi kan stivne til i skrekk og angst, eller i stahet og overbevisning om at slik må det være. Leveregler som styrer det vi tenker, gjør og føler.

Når man mister grepet på livet
Tilstedeværelse: Oppmerksomhet på hvordan du har det og hva som skjer rundt deg er en betingelse for at du skal kunne reagere på en god måte.
Det som er rett i en situasjon er kanskje ikke rett i den neste.
Du må kjenne etter NÅ. Du må se hva som skjer rundt deg NÅ.

Når svakhet blir styrke
Beethoven komponerte, på tross av fortvilelsen over egen døvhet.
Det som er en svakhet hos noen kan omformes til en form for spesiell styrke. Også vonde erfaringer gir nyttige perspektiver.
Kriser gir økt følsomhet.

Å tre fram
Årealisere egne potensialer er en eksistensiell prosess.
Eksistere fra latin: Tre fram
Hva skal til for å våge å være synlig?

Mot
Våge å elske og våge intimitet, men dermed kunne bli avvist.
Våge å kjenne etter, men dermed kjenne smerte.
Våge å se den andre, men dermed kunne se den andres lidelse og også dens kjærlighet og glede.
Våge å være fri og skapende, men dermed miste kontrollen litt.
Våge å leve og dermed erkjenne at vi er dødelige.

Personlig vekst er en bevegelse i retning av å bli mer tydelig, og å se verden og de andre mer tydelig.
-------------------------
Anne Karin Arvola er psykolog og jobber på Barnevernspedagog(BVP) studiet på Høyskolen i Harstad.

Lunsjforedrag - Kine Hellebust - 14.05.2008 - kl 1200

Kine Hellebust akket om "Pust" relatert til livet, hvordan livet fremstår og hva vi lærer og ikke lærer. Dette krydret hun med mange fortellinger.

Her kan du lese mer om Kine

Påskebetraktninger i Gatekirka - 19.03.2008

Tekst/Foto: Bård Jørgen Kollbotn
Fra venstre: Elin Kjellmann, Ingrid-Olaug Kollbotn, John Georg Seljestuen, Aase Johanne Aune, Hulda K. Olsen, og Else Berg.

Dagen før skjærtorsdag var vi samlet i Gatekirka til en liten stund med sang og bibeltekster. Det ble en fin stund med ettertanke og fellesskap.

Bibeltekstene som ble lest handlet om:
- Jesus rir inn i Jerusalem på et esel(Joh 12,12-17)
- Jesus forutsier sin død(Joh 12,20-26)
- Jesus som verdens lys((Joh 12, 44-47)

Så ble profetien til Jesaja(kap 53) - "om Herrens lidende tjener" lest i sin helhet.

Følgende sanger ble sunget: Skriv deg Jesus på mitt hjerte, O nåde stor og underbar, Klippe du som brast for meg, Jeg har en venn som har gitt sitt liv, og Bred dina vida vingar sunget.

Tilslutt hadde vi forbønn for ulike behov som var meldt inn til Gatekirka.

Gatekirka - møte - Bernt Christensen 12.03.2008 - kl 1200

 

Lunsjforedrag - Hans Petter Scheldrup - 27.02.2008 - kl 1200

Vi får besøk avbesøker Hans Petter Scheldrup onsdag 27. februar 2008 I 2005 fikk Scheldrup elektrisk støt(22000 volt) i en arbeidsulykke. På Haukeland sykehus kom han seg gjennom den livstruende fasen. Scheldrup har personlige relasjoner til Etiopia. Allerede før jul neste år(2007), håper initiativtaker Hans Petter Schjelderup og hans stiftelse å kunne reise et ferdig utstyrt brannskadesenter i Etiopia, med midler fra Harstad. Les om her om stiftelsen: Children Burn Care foundation - http://childrensburncare.com/

Gatekirka - resyme` - året 2007

I år har vi på det jevne hatt tre «lag» som har byttet på å holde åpent. Hvert lag er på to personer. Innimellom har vi fått hjelp fra noen som ikke står fast på lista, men har sagt seg villig til å være med nå og da. Ut fra det mannskap vi har, har vi dette året konsentrert oss om å ha åpent på dagtid. Unntaksvis har vi hatt åpent på kvelden. Vi har opplevd en fin og positiv utvikling i Gatekirka. Vi får stadig tilbakemelding på at vi blir lagt merke til, personer sender oss bønneemner, eller stikker innom. I arbeidsmøtene sier vaktene også at de opplever en god atmosfære når de er der, og at det er et «rom» som påminner oss om at vi har en oppgave med tilstedeværelse i byen. Av nytt dette året er gjennomføringen av Lunsjforedrag. Vi har opplevd dette svært positivt, noe som også har fått nye personer til å «oppdage» Gatekirka. Starten under «Verdensuka for psykisk helse» ble en suksess, med flere mennesker tilstede enn lokalet egentlig hadde plass til. I høst har vi arrangert tre slike samlinger, to med sykehuspresten, og en med Helsesøser S.R. Bakken, i rollen som ambassadør for Trygge lokalsamfunn. Fokus for disse samlingene har til nå vært stikkordet «Engasjement». Det vil si at vi har prøvd å fange opp personer med engasjement for et positivt og byggende arbeid i byen vår, på ulike områder, og på den måten står i livets tjeneste. På den måten knytter vi også kontakter, og kan dele med hverandre hva vi står for, og gjøre oss selv tilgjengelig for andre enn dem vi tradisjonelt møter på våre Gudstjenester. Ved spesielle anledninger og høytider har vi hatt enkle kveldssamlinger, med konsentrasjon om bibeltekster, opplesning og sang. Det gjelder jul, påske og uka for psykisk helse. I desember markerte vi også at Gatekirka var 17 år, med kaffe og kaker. Som regel tar vi tid til sosialt samvær etter disse kveldssamlingene. Fremdeles tror vi at Gatekirka er på rett plass. Derfor avslutningsvis to sitater: Jeg sa til vekteren ved porten til det nye året: Gi meg lys så jeg trygt kan gå inn i det ukjente. Og han svarte: Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys, og tryggere for deg enn en kjent vei. -Minnie Louise Haskins- Hvis vårt primære motiv blir å leve sammen med Jesus i verden, kan vi være sikre på at vårt liv blir preget av helbredende tilstedeværelse. - Henri Nouwen -