Lunsjforedrag - Ommund Rolfsen - 22.10.2008 kl 1200

Tilhørighet kan være juridisk tilhørighet eller tilhørighet til ritualer
(Dåp, konfirmasjon,bryllup, begravelse ol)

- Fortsatt dominans av kirkelige ritualer
- Tendens i befolkningen: Jo eldre, mer kirkelig, jo yngre mindre kirkelig.
- Menigheter definert som sogn eller geografiske menigheter.

Den norske kirke og frikirkene omtrent i samme antall tallmessig. Ca 1100 frikirker i landet. 1996-2005 : 250 nye menigheter. (Av disse ca 50 etniske/ innvandrermenigheter)

Tilhørighet
- I mengde: De fleste er innom kirken. 20, 30, 40 millioner cirka tall per år.
- I bredde: Myten om de tomme kirker lever, men stemmer ikke helt.

Rytmen i året bestemmer. 40% av befolkningen er på gudstjeneste i løpet av et år. Til sammenligning er 68% på kino i løpet av et år. ( De kirkelige tall gjelder da kun Den norske kirke, og frikirkene kommer i tillegg)
- De få som deltar ofte: I Humanetisk forbund og Islam er det ca 5% som går ofte. Lignende tall for kirken, 9% går minst 10 ganger per år. 5% deltar som oftest. En svak nedgang 1985-1997, men det har stabilisert seg de siste årene.

Hvem er kirkefolket?
Media snakker nesten utelukkende om Den norske kirke som kirken. Men statistikken sier at DNK har cirka 120 tusen, mens Frikirkene har cirka 80 tusen.

Hvordan kan tro defineres?
1. De personlig kristne
2. De troende
3. De usikre 
4. De ikke-troende.

De personlig kristne og de troende utgjør ca 50% og de usikre og de ikke-troende 50%. Gruppen av troende og usikre blir mindre, mens det er en økende andel personlig kristne og økende andel ikke- troende. Det vil si vi ser en polarisering.

Gudstro 1985-2003
Jo sterkere tro/klarere tro, jo oftere deltagelse. (Her handler det neppe om å måle «styrke» på tro, men en tydelig uttalt tro). Det er også en stor gruppe som regner seg som personlig kristne, men som ikke går regelmessig i kirken. Det er også et større antall tenåringer idag som sier at de er personlig kristne, enn tidligere. Likevel er tyngdepunktet av de personlig kristne/kirkefolket ikke å finne blant de unge.

Fire måter å se befolkningen på
1. Moderne materialister: å eie,  å nyte det man eier, kjøper aksjer.
2. Tradisjonelle materialister: å eie, å trygge, setter i banken.
3. Moderne idealister: få til ting, lykkes og mestre, realisere seg selv.
4. Tradisjonelle idealister: Opptatt av å yte, gi, ofre.

Kristenfolket tilhører oftest den 4. kategorien. Menigheten har liten kontakt med den moderne materialismen, unntaket er Oslo.

Trondenes kirke
Et symbol for å ta vare på den nasjonale arven. En kirke av folket.

Grønland Oslo
Multireligiøst. Må være en kirke for folket hvis de skal ha noen sjanse.

Harstad
Vi må se at vi lever i et annet samfunn enn for lengre tid tilbake. Så må vi også forstå det samfunnet vi lever i, for å være en kirke for folket.